KUR MOT GRUFF

Terningkast 5 Première Apotekergården, Grimstad: «Asbjørnsen & Joh.: Snusk, Snadder & Gruff» Av og med Hilde Louise Asbjørnsen og Lene Kongsvik Johansen. Regi: Anders Mordal. Scenografi: Helge Lohne.

JON SELÅS - VG papirutgave, 10.07.2006

Orkester: Olga Konkova (piano og kapellmester), Klaus Robert Blomsvik (trommer), Roger Williamsen (bass).

Det smaker fugl og fisk og sure oppstøt og maskara og karboabstinens, løpsk kåtskap og knuste kvinnedrømmer.

Det splitter nye showet til Hilde Louise Asbjørnsen og Lene Kongsvik Johansen - bedre kjent som showparet Asbjørnsen & Joh.

De to er benådede artister, musikalske til siste velmanikyrerte lillefingernegl, grådig utagerende når det trengs, lattervekkende typevridere, skarpe observatører, proffe i timingen.

Så dette er bra. Faktisk: Meget bra, helt fra Arne Scheie (!) på en VM-finale-kveld ønsker velkommen på lydbånd til «kamp» («Dette blir vakkert, dere! Men fare en for én og annen grisete takling!»). Faktisk: En nokså presis formulering fra jentene drar i gang med «Trusa mi», en rampete norsk lokalvri på temaet fra Pink-hiten «Stupid Girls». Deretter blir det harselas over hipt døgnkontinuerlig livsstilkjøpepress, grassat karbohydratmangel i denne Fedon-tid, feriefyll, glamour-girls med svulmende tanketomhet, barnebetraktninger av en grim voksenvirkelighet. Det går i hiphop, revytradisjonelle viser, kabaret, jazz, musikals og sydenpop.

Drømmer

Dertil, selvfølgelig: Drømmer om slikt voksne jenter kan drømme om. Den perfekt dresserte mann, den absolutte kåtskap, behovet for den perfekte, personlige utenriksminister når egne diplomatiske evner glipper rundt PMS-tider. For eksempel.

Alt dette kyndig og fyrig musikalsk innpakket av en høyst kompetent trio, ledet av tangentfenomenet Olga Konkova - nesten en hel ekstraforestilling i seg selv!

Forestillingen har to små svakheter. Mangelen på en tynn, lyserød tråd, kan skimtes. Og: En del av tekstene blir ikke riktig dratt langt nok. Et par tidligere Asbjørnsen & Joh.-forestillinger har hatt djervere bruk av tragedie, utlevering og medfølelse. Og dermed skapt mer og større dimensjoner enn bare å more.

Men det blir på alle måter forholdsvis uviktig. Alt i alt er de to damene klart i eliteserien i norsk underholdningsliv. Og det beviser de denne gangen også. Med bravur. Selv når regnet øser ned over scenetak og kjempeparasollen som (nesten) holdt (de fleste) begeistrede premièrebesøkende tørre i Apotekersgårdens bakgård i går. Mens Italia vant VM og Arne Scheies oppmerksomhet følgelig garantert var milevis unna.